Et øye for kjærlighet

Jeg kommer over denne rørende historien for en stund tilbake og den har satt sine spor hos meg. Tenkte jeg ville dele den her på bloggen min.

"En liten gutt vokste opp med en mamma som kun hadde et øye. Enda hun var god og snill, klarte han ikke å godta at hun så anderledes ut. Han var fryktelig flau over henne og syns hun var stygg med det store "søkket" der hvor øyet skulle ha vært.

Da gutten gikk i tredje klasse, kom mammaen uventet på besøk til ham på skolen. Hun skulle levere nistepakken som han hadde glemt hjemme og ville så gjerne si "hei" til ham.

Da gutten fikk se henne sendte han henne et hatefullt blikk og flau over å se henne der, løp han ut av skolegården.

Neste dag på skolen, kom en av klasse-kameratene hans bort til han og ropte: "Asj, din mor har bare ett øye!" Fra den dagen vendte gutten seg fullstendig mot sin mor og da han kom hjem den dagen, skrek han mot henne: "Jeg skammer meg over deg! Jeg skulle ønske at du kunne forsvinne!"

Gutten holdt stor avstand til sin mor og så fort han hadde fullført skolen, søkte han studieplass i utlandet. Han ville vekk!

Han kjøpe hus, giftet seg og fikk barn - og levde tilsynelatende lykkelig. En dag dukket moren hans opp utenfor døren. Hun hadde ikke sett sønnen på flere år, men hadde hørt at han hadde fått barn - og ville så gjerne se barnebarna sine. Sønnen reagerte med sinne og ropte: "Hvordan våger du å komme hit på denne måten? Du kommer til å skremme barna mine!?" Hun svarte ikke... Rygget bare sakte bakover og sa stille: "Bekalger, jeg må ha fått feil adresse... beklager så mye..." så gikk hun derifra mens tårene rant nedover kinnene hennes.

En dag, noen måneder senere, kom det et brev i posten. Mannen var blitt bedt på gjenforeningsfest fra skolen han gikk på som ung. Han valgte og dra dit. Etter festen, kjørte han ut til barndomshjemmet sitt - bare for å se, av ren nysgjerrighet.

En nabo hadde sett ham fra vidnuet, der han sto i gaten og stirret. Hun kom løpende ut og fortalte at moren hans hadde dødd noen uker tidligere,  men hun hadde etterlatt ham et brev som hun hadde bedt naboen sørge for at han fikk. Sønnen knakk fullstendig sammen da han leste brevet - og dette brevet forandret livet hans for alltid.

"Kjære gutten min. jeg tenker på deg hele tiden. Jeg er så lei for at jeg kom til huset ditt - og jeg er lei meg for å se at du fortsatt skammer deg over meg. Unnskyld! Men så ble jeg så glad da jeg hørte at du skulle komme på gjenforeningsfest her i hjembyen din. Jeg vet du ikke vil komme og besøke meg, men du skal vite at jeg er alvorlig syk. Kansje dør jeg om noen dager, men da vet jeg at du vil få dette brevet levert i hånden.

Jeg er lei for at du vokste opp og utviklet skam ovenfor meg. Jeg er lei for at du ikke klarte å elske meg tilbake..., men du sjønner det gutten min, at da du var veldig liten, var du utsatt for en ulykke. Du mistet det ene øyet ditt den dagen. Som mamma, og med all den kjærlighet til deg, klarte jeg ikke å se at du skulle vokse opp uten et øye så jeg ga deg mitt eget.

Jeg er så stolt av at gutten min fikk vokse opp med to øyne, og at du kan se verden for meg, istedet for meg - med det øyet. Jeg vil alltid elske deg!

Din mamma" ♥

Ting er ikke alltid slik vi tror. Hvordan er dine foreldre? Ikke alle har er øye for kjærlighet, dessverre - men om dine har det - så kan det godt være de har ofret eller gjort noe for deg i det skjulte som du ikke vet om... Jeg vet at mine har gjort det for meg ♥♥

Klem fra Siv

Tanker

For kort tid siden krysset mine veier en person som kun etter noen korte møter så: "Siv du tenker for mye, ikke bra for deg det..." Måtte jo selvfølgelig tenke litt over det, før jeg innså at det er riktig, så alt for riktig. Slett ikke bra for noen det.
Jeg har og kommer nok alltid til å være en tenker og en grubler. Er endel av personligheten min det, men ser nå at dette er noe jeg må jobbe med for å få en litt annen livskvalitet.
Er nok også endel av skylden til at jeg er så forferdelig distré og glemsk. Husker ikke fra A til B. Virrer rundt meg selv hele tiden, og det er ikke overraskende at jeg kan finne lommeboken inne i kjøleskapet. (Joda, det har faktisk hendt.) Bruker igrunn ganske mye tid på å lete og å surre rundt meg selv.

Tenker tilbake til den gangen jeg i dagevis hadde lett febrilsk etter bilnøklene mine, og de dukket opp - oppi noen støvletter som sto helt bakerst i garderoben. Men da visste jeg med sikkerhet at der har jeg ikke lagt dem selv. Da jeg spurte jentene om hvordan de har havnet der, kommer det momentant fra lille søster: " Eg gjorde d, for at du ska bli glad! Du blir jo så glad når du finner ting..." Kunne ikke annet enn å klemme henne da :-)

Avslutter innlegget med et vers fra bibelen:
"Vær da ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage"

Klem fra siv

Nips & naps

I løpet av årenes løp har min stil forandret seg endel. Tidligere hadde jeg all slags dill og dall stående/hengende/liggende rundt her, men i dag er så godt som alt av slikt fjernet fra mitt hjem. Hyller, skap og skuffer er istedenfor blitt erstattet med jentenes vakre kunstverk, leker, bøker, rot og skrot.
Vell, jeg kom over disse søte krusene fra min favoritt nett butikk Hviit.no i dag.
Kan se for meg storesøster, lillesøster og meg selv sitte med hver vår søte kopp i hånden og kose oss med varm sjokolade toppet med krem. Sikkert kjekt å ha nå som høsten er i annmarsj...


Klem fra Siv

Deppa

Hva gjør vi jenter når vi er deppa? Jo vi shopper!!! Eller ihverfall så gjør jeg det når lommeboka tilsier det. Har en en stund vært på jakt etter noen nye topper/bluser som jeg kan ha på meg på jobben. Var innom min favoritt butikk på vei hjem i dag og gjett hva jeg fant? Jo, to helt perfekte topper som bare ropte på meg. Liten, men god kortfattet lykkefølelse det :-)

Det ser ut som om vi har en fin helg fremfor oss, og jeg har tenkt å ta meg en lang spasertur senere i ettermiddag. Deilig å lufte vettet sitt litt... Og mye rimligere... :-)

Klem fra Siv

Adjø Kjære...

Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært avhengig av Pepsi og Pepsi Max de siste 15 årene og da spesielt på boks. Ingen dag har startet uten at jeg har tatt en slurk eller tre av boksen like så godt som ingen dag har sluttet uten at jeg har gjort det samme. Har vært nødt til å ha boksen/flasken med meg overalt. I bilen, butikken, på tur, på jobb og ellers hvor som helst jeg måtte befinne meg. Har lenge tenkt på og slutte, og har virkelig sett opp til dem som har klart og gjøre det, men har liksom tenkt at det vil nok ikke jeg klare. Jeg som får abstineser bare med tanken på å slutte...
Så slo det meg her en kveld at nå var det nok! Nå slutter jeg!!!! Venter ikke til i morgen, mandag, eller til neste uke, men NÅ slutter jeg!!!
Nå nærmer det seg snart en uke og jeg har gått fra ca. 10 bokser til kun 1 boks om dagen. Må ha noe å "trøste" meg med på jobben så den ene boksen drikkes der :-) Føles faktisk ganske så bra om jeg skal si det selv :-)


Klem fra Siv

I Always Will

For en L Y K K E det må være å kunne våkne opp her med med sin kjære hver eneste morgen...

Klem fra Siv

Snart helg...

Vell, atter en uke er snart på hell og jeg må ærlig innrømme at det skal bli godt med helg. Har vært en heller tung uke med et bristet hjerte, men tiden leger heldigvis alle sår...
Store søster har gått sin første uke i 2. klasse og det ser ut til å bli et spennede skole år. Må nok regne med endel utfordringer dette året, men det skal nok gå bra.
Lille søster har begynt på sitt aller siste år i barnehagen, og lille gull er stolt av å endelig være "Veps". Stor stas å gå i "Vepseklubb" (førskole gruppen) er det også. Blir spennede å se utviklingen hennes i løpet av dette barnehage året.
Ellers går lillesøster på turn og storesøster på kor i Nordre Misjonskirke. Har en stund tenkt på å melde storesøster inn i Speideren, men har valgt å vente litt med det. Må se hvordan det går med skolen og skolearbeidet før nye aktivteter kan prioriteres.

Klem fra Siv

Min venn Ole Brumm

Selv om jentene mine på snart 5 og 7 år forlengst har vokst seg forbi Ole Brumm stadiet, kan ikke mammen selv gi helt slipp. Det er så mye livsfilosofi og gullkorn i historiene og jeg oppdager stadig nye. Som for eksempel denne...

Nasse Nøff og Ole Brumm sitter under et tre og tenker over livet. Da Nasse plutselig spør: "Brumm, vi har fått to hender å holde. To bein til å gå. To ører til å høre. Men hvorfor har vi bare et hjerte?" Brumm tenker seg om en liten stund og svarer: "Nasse, det er sikkert fordi det andre hjertet er gitt bort til en annen, som vi selv må finne"??

Klem fra Siv

The One That Got Away

Er i det sentimentale hjørne for tiden og har mest lyst til å krølle meg under et varmt pledd på sofaen når jeg kommer hjem om ettermiddagen... Denne videoen fra Kate Perry hjelper nok ikke akkurat på humøret, men det er vel kansje derfor den er en av mine favoritter nå om dagen.

Er så glad for at jeg har jentene, som holder meg mer en nok opptatt med sine sprell og dagligdagse aktiviteter :-)


Klem fra Siv

Enough love...

...to last a lifetime... er den største gaven i livet!

Klem fra Siv

Sommerfugler

Jeg eeelsker sommerfugler... Det må være noe av det vakreste som finnes. Må være fantastisk å føle at man har all den tid i verden til å bare fly fra en vakker blomst til en annen. Jeg blir glad av mindre om jeg ser en fin sommerfugl flygende forbi nesen min.

Klem fra Siv

One step...

Jeg har lenge tenkt på å pusse opp trappen opp til andre etasje og jeg håper at jeg får gjort det i løpet av høsten/vinteren. Falt pladask for denne ideen med dette nydelige diktet.

Klem fra Siv

Putedilla

Hva er det med meg og puter fortiden. Har fått helt dilla. Skulle så gjerne hatt flere stoler, sofaer eller senger og hatt dem oppi. Jentene elsker putekrig, men jeg må innrømme at jeg får litt "noia" med tanke på alt som kan gå vegg imellom.

Disse putene fant jeg på Kremmerhuset. Den nederste er jeg den heldige eier av :-)

Klem fra Siv

V A K K E R T

Aldeles vakkert!

Har hørt på denne sangen et dusin ganger i det siste... Faktisk så mange ganger at eldste jenta har begynt å lære seg teksten og nynner med :-)


Klem fra Siv

Sommerfugler i magen...

Som lyn fra klar himmel slo det over meg. Jeg fikk plutselig sommerfugler i magen og følelsen av forelskelse hadde kommet over meg. Ååå som jeg har savnet den følelsen... Deilig å føle at det kribler i kroppen og gleden over å bare være til.

Nå ender ikke akkurat denne historien helt som ønsket, men jeg er alikevell takknemelig for det fikk meg til å innse hvor glad jeg er i livet... Og det heier vi på :-)


Klem fra Siv

Ja, sånn går nu dagan...

Etter å ha prøvd utallige ganger på å komme inn på bloggen min uten hell, fant jeg ingen annen råd enn å opprette en ny en. Alltid noe å ta seg til, men nå er jeg i gang igjen :-)

Min tidligere blogg kan dere finne her.

Her på bloggen min kommer jeg til å legge ut ting og tang fra hverdagen min som småbarnsmor, ting jeg liker, ting som gjør meg glad og tanker rundt livet generelt... + selvfølgelig mange bilder, dikt og visdomsord :-)

Kjekt å ha noe å pussle på med nå som høsten er rett rundt hjørne og vi går mørkere kvelder imøte.

Klem fra Siv