For kort tid siden krysset mine veier en person som kun etter noen korte møter så: "Siv du tenker for mye, ikke bra for deg det..." Måtte jo selvfølgelig tenke litt over det, før jeg innså at det er riktig, så alt for riktig. Slett ikke bra for noen det.
Jeg har og kommer nok alltid til å være en tenker og en grubler. Er endel av personligheten min det, men ser nå at dette er noe jeg må jobbe med for å få en litt annen livskvalitet.
Er nok også endel av skylden til at jeg er så forferdelig distré og glemsk. Husker ikke fra A til B. Virrer rundt meg selv hele tiden, og det er ikke overraskende at jeg kan finne lommeboken inne i kjøleskapet. (Joda, det har faktisk hendt.) Bruker igrunn ganske mye tid på å lete og å surre rundt meg selv.
Tenker tilbake til den gangen jeg i dagevis hadde lett febrilsk etter bilnøklene mine, og de dukket opp - oppi noen støvletter som sto helt bakerst i garderoben. Men da visste jeg med sikkerhet at der har jeg ikke lagt dem selv. Da jeg spurte jentene om hvordan de har havnet der, kommer det momentant fra lille søster: " Eg gjorde d, for at du ska bli glad! Du blir jo så glad når du finner ting..." Kunne ikke annet enn å klemme henne da :-)
Avslutter innlegget med et vers fra bibelen:
"Vær da ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage"
Klem fra siv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar