"En liten gutt vokste opp med en mamma som kun hadde et øye. Enda hun var god og snill, klarte han ikke å godta at hun så anderledes ut. Han var fryktelig flau over henne og syns hun var stygg med det store "søkket" der hvor øyet skulle ha vært.
Da gutten gikk i tredje klasse, kom mammaen uventet på besøk til ham på skolen. Hun skulle levere nistepakken som han hadde glemt hjemme og ville så gjerne si "hei" til ham.
Da gutten fikk se henne sendte han henne et hatefullt blikk og flau over å se henne der, løp han ut av skolegården.
Neste dag på skolen, kom en av klasse-kameratene hans bort til han og ropte: "Asj, din mor har bare ett øye!" Fra den dagen vendte gutten seg fullstendig mot sin mor og da han kom hjem den dagen, skrek han mot henne: "Jeg skammer meg over deg! Jeg skulle ønske at du kunne forsvinne!"
Gutten holdt stor avstand til sin mor og så fort han hadde fullført skolen, søkte han studieplass i utlandet. Han ville vekk!
Han kjøpe hus, giftet seg og fikk barn - og levde tilsynelatende lykkelig. En dag dukket moren hans opp utenfor døren. Hun hadde ikke sett sønnen på flere år, men hadde hørt at han hadde fått barn - og ville så gjerne se barnebarna sine. Sønnen reagerte med sinne og ropte: "Hvordan våger du å komme hit på denne måten? Du kommer til å skremme barna mine!?" Hun svarte ikke... Rygget bare sakte bakover og sa stille: "Bekalger, jeg må ha fått feil adresse... beklager så mye..." så gikk hun derifra mens tårene rant nedover kinnene hennes.
En dag, noen måneder senere, kom det et brev i posten. Mannen var blitt bedt på gjenforeningsfest fra skolen han gikk på som ung. Han valgte og dra dit. Etter festen, kjørte han ut til barndomshjemmet sitt - bare for å se, av ren nysgjerrighet.
En nabo hadde sett ham fra vidnuet, der han sto i gaten og stirret. Hun kom løpende ut og fortalte at moren hans hadde dødd noen uker tidligere, men hun hadde etterlatt ham et brev som hun hadde bedt naboen sørge for at han fikk. Sønnen knakk fullstendig sammen da han leste brevet - og dette brevet forandret livet hans for alltid.
"Kjære gutten min. jeg tenker på deg hele tiden. Jeg er så lei for at jeg kom til huset ditt - og jeg er lei meg for å se at du fortsatt skammer deg over meg. Unnskyld! Men så ble jeg så glad da jeg hørte at du skulle komme på gjenforeningsfest her i hjembyen din. Jeg vet du ikke vil komme og besøke meg, men du skal vite at jeg er alvorlig syk. Kansje dør jeg om noen dager, men da vet jeg at du vil få dette brevet levert i hånden.
Jeg er lei for at du vokste opp og utviklet skam ovenfor meg. Jeg er lei for at du ikke klarte å elske meg tilbake..., men du sjønner det gutten min, at da du var veldig liten, var du utsatt for en ulykke. Du mistet det ene øyet ditt den dagen. Som mamma, og med all den kjærlighet til deg, klarte jeg ikke å se at du skulle vokse opp uten et øye så jeg ga deg mitt eget.
Jeg er så stolt av at gutten min fikk vokse opp med to øyne, og at du kan se verden for meg, istedet for meg - med det øyet. Jeg vil alltid elske deg!
Din mamma" ♥
Ting er ikke alltid slik vi tror. Hvordan er dine foreldre? Ikke alle har er øye for kjærlighet, dessverre - men om dine har det - så kan det godt være de har ofret eller gjort noe for deg i det skjulte som du ikke vet om... Jeg vet at mine har gjort det for meg ♥♥
Klem fra Siv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar